Luftfarten har i flere år vært i rivende utvikling. Flere flyruter og billigere billetter har vært et gode for mange. Men utviklingen er også preget av lavprisselskapers kyniske bruk av dårligere og mer usikre arbeidsvilkår, som kan påvirke sikkerhetskulturen og flysikkerheten.
Med Eu’s liberalisering av luftfarten, den frie bevegelighet og frie markedsadgang ble det mulig for flyselskaper med Eu-lisens å «shoppe» mellom medlemslands ulike regler for sosiale ytelser, arbeidsgiveravgift, arbeidstakerrettigheter, lønns- og skattefordeler, alt etter hvor det er mest fordelaktig. Landene har også ulike regler for ansettelse av tredjelandsborgere.
I et krevende marked med hard konkurranse blir terskelen lavere for å ta i bruk grep som ikke hører hjemme i et anstendig arbeidsliv. Utviklingen preges av nye kreative selskapskonstruksjoner med mange underselskaper og fragmentert selskapsstruktur, kreativ bruk av statsstøtte, omgåelse av sosiale rettigheter, sosial dumping og unngåelse av skatt. En aggressiv markedsføring, spesielt fra subsidierte selskaper i gulfstatene trekker arbeidsplasser vekk fra Europa.
Norwegian har nylig fått tillatelse fra det amerikanske transportdepartementet til å fly i USA, via sitt irske datterselskap Norwegian Air International. Irland har den svakeste lovgivning på arbeidstaker rettigheter. Norwegian har opprettet et omfattende nett av ulike selskaper i flere land, og benytter allerede asiatisk arbeidskraft på enkelte internasjonale ruter. De har ca. 200 kabinansatte basert i Bangkok.
Regjeringen jobber nå med å avklare om vi må følge Eus regelverk og tillate fri konkurranse om helikoptertransport på norsk sokkel. Det er uklart om det kan settes nasjonale krav og man frykter at oppdraget kan gå til selskaper med en helt annen sikkerhetskultur og manglende erfaring fra så krevende forhold som vi har langs vår kyst.
Universitetet i Ghent utarbeidet i 2015 en rapport om hvordan tilsettingsforhold kan påvirke flysikkerheten. Det vises til at bare 53% av pilotene i lavpris selskap var fast ansatt, mot 98 % i etablerte flyselskap og spesielt unge piloter opplevde utrygge arbeidsvilkår, og noen selskaper opererte med ”pay-to-Fly” der piloter måtte betale for å opparbeide seg nok flytid.
Dette er ikke en ønsket utvikling. Det er begrenset handlingsrom nasjonalt. Luftfart reguleres hovedsaklig av internasjonale rammevilkår og Eu-lovgivning. Som medlem av Nordisk råd var jeg derfor med å fremme et forslag på sist møte om et felles nordisk initiativ for å løfte luftfartsikkerhet internasjonalt.
Forslaget falt på grunn av manglende støtte fra de borgerlige og mellompartiene. Dette opplever jeg som uansvarlig. Dette hadde vært en god mulighet til å regulere luftfarten i Europa slik at flysikkerheten ble godt ivaretatt.
Ruth Grung, stortingsrepresentant Ap, Norge
Følg vores arbejde i Nordisk Råd
