En felles kultur verdt å dele
Hege H.Liadal, Kulturpolitisktalskvinne (A), Norge blog
blog

Nordisk råd – er ikke det de som deler ut priser? Jeg har hørt spørsmålet før. Nordisk råds litteraturpris er for mange en langt mer kjent størrelse enn selve Nordisk råd,  det nordiske parlamentariske samarbeidet som behandler politiske spørsmål av alle slag – ikke bare kultur.
- kulturprisene har blitt rådets varemerke, og sier noe viktig om hva nordisk samarbeid handler om!

På kulturfeltet teller antallet seere og lyttere, og et nasjonalt publikum lett blir for lite. Smale nisjer blir så smale at det ikke nytter, og for mange kunstnere, forfattere, skuespillere og filmskapere blir små land for trange. Når vi da er så heldige at vi snakker omtrent samme språk som naboen, er Norden et naturlig nedslagsfelt for mange utøvere. De finner samarbeidspartnere i andre nordiske land, søker jobber på tvers av grensene og benytter rause nordiske støtteordninger.

 

Det mener jeg er klokt, og jeg skulle gjerne sett enda mer nordisk fokus hos norske kunstnere. Det er både økonomisk rasjonelt for kunstneren selv, og en berikelse for oss publikummere. Et kulturliv som kan høste det beste fra en befolkning på 26 millioner innbyggere vil naturlig nok bli bredere og av høyere kvalitet enn hvert enkelt land kan produsere alene.

 

Men nordisk kultursamarbeid er ikke bare en smart sparemetode og en fordel når nordiske kunstnere skal profilere seg internasjonalt. Det er en styrke og en mulighet for hver enkelt nordboer at vi har et felles kulturliv med våre naboland. Å tenke nordisk gjør hjemmebanen større. Uansett hvilken spesialisering du velger vil du finne likesinnede i en befolkning på 26 millioner. Sjansene er i hvert fall større!

 

For nordisk film er besparelsene og mulighetene ved samproduksjon er betydelige, for ikke å si essensielle i møte med global konkurranse. TV-samarbeidet Nordvisjon, som har knyttet de nordiske allmenkringkasterne sammen siden slutten av 50-tallet er også et godt eksempel. I 2015 ble hele 4849 programepisoder samprodusert gjennom det nordiske kringkastingssamarbeidet. Samtidig får det veletablerte underholdningsprogrammet Skavlan fotfeste i stadig flere nordiske land, senest i Danmark. Dette håper jeg kan føre til en større nordisk kulturdebatt på sikt.

 

Foreningen Norden har i flere år satt fokus sammenhengen mellom språkfellesskap, kulturfelleskap og felles arbeidsmarked gjennom den etter hvert svært prestisjetunge utmerkelsen Nordens språkpris. Den har blant annet gått til skuespillerne Ghita Nørby og Jakob Oftebro som har tatt i bruk hele Norden som arbeidsplass, og til rapperen Timbuktu, som fikk hele Norden til å lire av seg skånske rim.

 

Det kan virke banalt, men det at vi forstår skandinavisk på tvers av landegrensene er kanskje den viktigste forutsetningen for å kunne ivareta kulturfellesskapet og samarbeidet i Norden. Med helt enkle grep, som å fortsette å la unger høre og venne ørene til lyden av svensk og dansk fra ung alder av, kan den skandinaviske språkforståelsen leve videre og nære det fellesskapet mange føler til naboene i Norden.

-PIPPI og Tjorven lærte mange av oss svensk. I møte med svenske kollegaer sender jeg de to en varm tanke.

 

En sterk kulturell bevissthet og selvtillit i Norden gir enda bedre forutsetninger for å ta imot og integrere nye nordboere på best mulig vis. I disse dage hvor vi nordiske land diskutere flyktningsituasjonen kan vi forsøke å finne felles grunn. Noe av det viktigste vi kan enes om er at vi skal inkludere nyankomne i den rikholdige og levende nordiske kulturen – fra barneklassiker Emil til  norrøn mytologi, fra joik til Sibelius til metall til Carpe Diem.

-Å finne fellesskap i kulturuttrykk ligger dypt i mennesket, og vi i Norden har mye flott å dele.

 

Hege H.Liadal

Kulturpolitisktalskvinne (A), Norge

 

Følg vores arbejde i Nordisk Råd

https://www.facebook.com/s.nordisk

https://twitter.com/SocNR